Arill Riise om Volda: – Suger spenene til statspurka for å få mat (2024)

VOLDA: I helga forsøkte NATT&DAG å komme til bunns i en av landets bitreste bygdekonflikter. – Kjære gode Arill, nå må du roe ned, sier Vassendgutanes gitarist.

Vi hadde ikke vært mange minuttene på X2 Festivalen i Volda før vi ble dratt rett inn i en mange hundre år gammel bygdekonflikt. Vi hadde såvidt satt oss ned og drakk kaffe sammen med noen av festivalens representanter da stemningen brått skiftet.

Midt i en helt vanlig samtale, ble plutselig Voldas nabobygd Ørsta nevnt og NATT&DAGs hovedstadsjournalister fikk i et øyeblikk bevitne en bygdekonflikts sanne, grimme ansikt.

Bare ved navnet «Ørsta» skjærte festivalens unge representanter grimaser.

JÆVLA ØRSTA, kunne vi lese mellom linjene.

Det er bare ti minutter unna, men nesten ingen fra Ørsta har kjøpt billett til festivalen vår, raste de.

Er det fordi de boikotter alt som skjer i nabobygda, på pur faen? Eller er det et mer strukturelt anliggende? spurte vi, overrasket over det uprovoserte raseriet fra Volda-folket.

Det er visst ikke bare det at ørstingane ikke har lyst til å dra til Volda, det er også at de rett og slett ikke forstår den type kultur som foregår på X2 Festivalen, fikk vi høre.

De er en industribygd, tross alt. De er lavpannet, traurig arbeiderklasse der borte. Den høyeste form for kultur de kjenner i Ørsta, er Vassendgutane.

I Volda, derimot, er de akademiske og tenkende. De er kulturelle, smakfulle og verdensvante.

Rånerne, narkisene og føydalherrene

Konturene av en skandale tegnet seg opp i hodene til NATT&DAGs utsendte fra hovedstaden. Var det snakk om et typisk norsk bygd mot bygd-rivaleri, eller var det noe mer her? Vi hadde fått et spor, og så ikke noe annen utvei enn å følge det videre.

Vi tok oss ut av festivalområdet og ned mot Volda «sentrum». Den voldsomme naturen slo mot oss, og vi diskuterte hvordan det måtte se ut i nabobygden bak fjellet, i slumbygden Ørsta, fylt med eksos og borgere som ikke visste sitt eget beste.

Vi googlet «Ørsta» og resultatene var slående selvbekreftende. Ørsta: Rånerhovedstaden. Kvinneguiden ga oss enda flere svar. Jada, i Volda er det visst fylt med narkomane, kunne en av forumets brukere slå fast, men i Ørsta holder rånerne Widerøe-kapteiner våkne natten lang med «råning, dunking, burning og diverse». Og det verste er: «Politiet gjør ingenting med det».

Et lovløst sted, kunne man få inntrykk av, med «mye raringer». For alt vi vet, selger mindreårige seg på toalettet til bensinstasjonen for prisen av en snusboks!

Kunne bildet vi hadde fått tegnet opp være riktig?

Masseslagsmål og utkastelser

Da vi endelig nådde kjøpesenteret i Volda fikk vi øye på en kjendis av nasjonale dimensjoner, en mann med bolleklipp (som ikke er Lars Vaular), men landets nye komikersensasjon, den såkalte «Folkets favoritt».

Han har tidligere bodd og studert i Volda, men selv om han nå har flyttet, begynte han å flakke med blikket da vi nevnte nabobygden Ørsta ved navn.

Det gikk et gufs gjennom ham da han begynte å snakke om alle gangene Ørsta-bandet Vassendgutane kom til Volda for å spille konsert, fordi «det finnes ikke noe sted å spille i Ørsta», mente han.

De hadde derfor ikke noe valg, de måtte kjøre inn til Volda og spille konserten der, med alle Ørsta-rånerne på slep i en endeløs kolonne over kommunegrensa. Det ble selvfølgelig bråk hver gang. Masseslagsmål utenfor konsertlokale, kunne han fortelle. I snitt hundre stykker blir kastet ut når de spiller i Volda, sa han i fullt alvor.

De over 50 må dø ut

Det finnes skånselsløse politikere som har forsøkt å slå sammen Volda og Ørsta kommune, men det har selvsagt ikke skjedd. En professor skal ha undersøkt i detalj hva som kan gjøre en slik sammenslåing mulig og kom frem til at alle over 50 år må dø.

Vi refererer til denne løsningen i samtale med en av X2 Festivalens mange representanter. Svaret hennes skal avsløre at selv de tilsynelatende mer moderate stemmene i Volda kan være bærere av skjulte agendaer. Hun sier det høres ut som en mulig løsning på problemet, og vi spør derfor om det betyr at hun er for folkemord.

– Det tror jeg du vet svaret på, sier hun.

Det er etter dette vi ringer politiet. Men vi ringer for å forhøre oss om det kan stemme at det alltid blir masseslagsmål når Vassendgutane spiller i Volda. De svarer ikke.

Derfor ringer vi heller Vassendgutane selv. De svarer.

Fornektelsen

Det er Vassendgutanes Rune Ståle Brautaset (56) som tar telefonen, og vi konfronterer ham med Ørsta-Volda-konflikten fra første sekund.

– Det spørs om jeg er litt av den yngre garde i denne rivaliseringen mellom Ørsta og Volda.

– Å jaså, den yngre garde?

– Nå i senere tid har det ikke vært så mye rivalisering. Da jeg vokste opp var Volda og Ørsta alltid vennskapelige nabokommuner. Jeg har ikke merket noe rivalisering.

– Du har ikke merket noe rivalisering? Våre kilder i Volda sier noe helt annet, Rune. Hver gang dere spiller i Volda blir i snitt hundre personer kastet ut.

– Det har jeg aldri hørt om.

– Ingen utkastelser?

– Nei.

– Ingen masseslagsmål?

– Nei, sier han og ler hjertelig.

Passiv-aggressivt fra TV2s nyhetsanker

Kan man stole på en gitarist i Vassendgutane? Vi er i tvil. Samtidig er det vanskelig å tro at den enormt sjarmerende mannen skulle lyve oss rett opp i trynet. Vi kunne likevel ikke ta det han sa for god fisk. Det måtte finnes noen andre ørstingar vi kunne kontakte.

Vi googlet oss frem til flere personer som har klart å bli kjent over hele landet, til tross for sine tilsynelatende elendige odds ved å vokse opp i Ørsta.

Vi søker på «Volda+Ørsta+rivaler» for å finne noen polariserende stemmer, men det er overraskende få treff.

Vi får likevel opp to saker fra TV2, som nevner det «viden kjente» rivaleriet. Begge er skrevet av en da –hva skal vi si, purung? – Arill Riise. En av Ørstas største kjendiser, sammen med Ivar Aasen og VG-tegner Roar Hagen.

Vi sender ham håpefullt en melding. Han har brukt sin tid som nyhetsjournalist i TV2 på å rette søkelyset mot sin barndoms konflikt. Kanskje har vi endelig funnet en ørsting som slår tilbake?

Vi skriver til ham at Ørsta blir kalt en «et arbeiderklassehøl» av ungfoler fra Volda, og at ørstingane ikke «har sans for høyere kunst enn Vassendgutane».

– Haha.

Akkurat slik skriver han tilbake til oss, passiv-aggressivt og oppfyrt.

– Gleder meg til å svare når jeg er ferdig med sending i dag, skriver han videre.

Det er lett å lese en innbitt patriotisme mellom linjene i denne korte tekstmeldingen. De som så denne nyhetssendingen på TV2, må ha sett at noe var galt, at Arill Riise hadde tankene på et helt annet sted. For rett etter sending kom en koloss av en melding, så fyrig og frekk at gitaristen i Vassendgutane sa følgende da han fikk høre et lite utdrag:

Kunne det være så ille det han hadde sagt? Vi kommer tilbake til det.

En ørsting er mye mer en ørsting enn en volding er en volding

Den frie, uavhengige pressen

Vi prøver igjen å oppnå kontakt med politiet, men får fortsatt ikke noe svar. Hvor ofte barker Ørsta-Volda-folket sammen? Og hvordan tar det seg ut når Vassendgutane spiller konsert i nabobygda Volda? Vi trengte harde fakta på bordet. Det var umulig å manøvrere seg blant alle aktørene med åpenbare agendaer i Søre Sunnmøre.

Kanskje sitter politiet stille i båten, livredde for å ta side? Vi gikk derfor til den frie, uavhengige lokalpressen for svar på våre mange spørsmål.

Ikke bare er avisa Møre fri og uavhengig, det er også den eldste lokalavisa i landet som fortsatt er i drift. Historien sitter i veggen i det smørgule huset, hvor journalistene må hanskes med voldingane og ørstingane på en og samme tid. Historien bor også i Tore Aarflot, redaktøren i avisa. Han kan fortelle at konflikten stammer fra da Ørsta rev seg løs fra Volda for mange, mange år siden. Siden den gang har mye skjedd: Ørstigane har blitt et mer lokalforankra samfunn med syvende-åttende generasjons ørstingar, mens Volda er preget av en mer verdensvant befolkning av til- og fraflyttere.

– En ørsting er mye mer en ørsting enn en volding er en volding, oppsummerer Aarflot.

En av de mer bemerkelsesverdige historiene han forteller, er da Ørsta fikk hotell og de eneste som fikk servering på hotellet var tilreisende. Ørstingane fikk ikke servering på hotelletl, men det gjorde voldigane. Klasseskillet ble overtydelig. Overklassen fra Volda kunne sitte og drikker champagne, mens de fattigslige og stakkarslige ørstingane satt på andre siden av hotellrestauranten uten mulighet til servering. Det høres jo ut som rene apartheidet (akkurat dette er for ordens skyld våre ord, ikke Aarflots).

Den lille historien kunne fungert som en liten fabel om fortellingen vi har blitt fortalt, om overklassen i Volda og underklassen i Ørsta; om utdanningskommunen og industrikommunen; om kosmopolittene og bondeknølene.

Aasen-disputten?

En annen historie Aarflot velger å ta opp av hatten er da Vassendgutane spilte konsert i gymsalen på Ørsta og det tikket inn en politimelding om at to personer hadde havna i klinsj (som de alltid gjør på Vassendgutane-konsert, må vite).

En av personene hadde pissa på den andre.

– Men plommen i historien, forteller Aarflot og fortsetter:

– Det var to jenter som hadde barka sammen, sier redaktøren og humrer.

Det sier vel sitt om hvordan det står til der borte!

Men Aarflot er, til tross for å være volding, en kontrollert og nyansert mann. Han forteller at de har en kulturell elite i Ørsta også, og at det er Ørsta som har kunstlag.

Vi avbryter med å lese opp noen av ørstingen Arill Riises sitater for å demonstrere at det ikke er alle som er like villige til å se begge sider, slik som redaktør Aarflot. Da kommer det på rennende bånd også fra Møre-redaktøren: Vi får høre at det er mye mer sol i Volda enn i Ørsta, at Volda har blitt en større jordkommune enn Ørsta, at Volda er i befolkningsvekst og Ørsta befolkningsnedgang og at Ørstas høyeste fjell etter nye kommunegrenser nå befinner seg i Volda. Dette er, for alle som kjenner en god bygdekonflikt, noen av mest smertefulle slagene under beltestedet som det er mulig å oppdrive.

Og som om det ikke var nok, ber han oss også sjekke hvilken kommune «ØRSTINGEN» Ivar Aasen egentlig levde i på sin tid. For å si det sånn.

Vi gir Aarflot litt mer av Riises tirade:

– Riise sier at Volda ikke har et kjøpesenter engang.

– Spørs om han Arill Riise har vært her i Volda de siste årene, sier han.

Ja, det spørs. Vi hadde jo selv nettopp vært på kjøpesenteret i Volda!

Spørs om han Arill Riise har vært her i Volda de siste årene

Karikaturens sannhet

Ute av lokalene til avis Møre ble vi bekymret for om mannen som formidlet nyhetene til det norske folk var en mann vi kunne stole på. Hvordan kunne han hevde at det ikke fantes kjøpesenter i Volda, når vi selv hadde vært der og sett det med egne øyne?

Vi sendte melding til en annen mediepersonlighet fra Ørsta, nemlig en av landets store karikaturtegnere: VGs Roar Hagen.

Kunne en karikaturtegner være mer troverdig enn TV2s erfarne nyhetsanker?

– Ørsta og Volda har ulik historie. Ørsta var sentrum i førkristen tid med det sensasjonelle gudehovet på Ose. Volda, tidligere Halkjellsvik, dominerte senere og ble et senter for opplysningstid og dannelse, skriver han til NATT&DAG.

– Volda er preget av eldgamle og nærmest føydale trekk, med noen få grunneiere som allmuen har måttet forholde seg til på bygslet grunn. Ørsta er flatere struktur, selveiere og gründerånd. Ikke så rart at Ørsta har et mer kreativt næringsliv!

– De ser 17. mai på teve i Volda

Svaret til Roar Hagen er ikke så ulikt det Arill Riise skrev til NATT&DAG:

– Det er i Ørsta voldingane kan få seg jobb.

– Det er der industrien ligger med Vik Ørsta i front, Vartdal plast, Marine Harvest og Fora Form. Før hadde Ørsta også Grepa og Mjelva fabrikker og en haug med møbelfabrikker som Møre Lenestolfabrikk. Volda hadde ingenting og har ingenting av synlig næring i dag som ikke er offentlig finansiert, skriver han.

Rabiat og iltert fortsetter han:

– Volda er en skoleplass hvor de er avhengige av å suge på spenene til statspurka for å få mat. En bygd finansiert av det offentlige uten et definert sentrum. De har ikke et kjøpesenter engang. De har knapt korps slik at de kan gå i 17. mai-tog. Derfor ser de 17. mai på teve i Volda.

Det eneste de har av verdi i Volda, ifølge TV2s Arill Riise, er flotte damer, slik som kona hans, som etter NATT&DAGs korte visitt på X2 Festivalen og Volda kan se ut som en av få Romeo og Julie-historier fra Søre Sunnmøre.